Hvis DNAet vårt inneholder oppskrifter på en mengde proteiner, er epigenetikk å gå gjennom denne oppskriftsboken og markere oppskriftene. («Endring i fenotype uten å endre genotype») Noen ønsker du kanskje å lage flere ganger, andre er som hverdagsmat å regne, mens noen vil du aldri lage. Slik preferanser i matveien kan endre seg, kan også behovet for gitte proteiner endre seg i løpet av livsløpet. Noen epigenetiske endringer skjer tidlig i utviklingen, som differensiering av stamceller, mens andre skjer som en konsekvens av endringer i miljøet som gjør at kroppen trenger mer eller mindre av et gitt protein. Preferanser i matveien kan også gå i arv, og det samme er sant for epigenetiske endringer i genene.
Av Aslaug Angelsen,
Biomedisinstudent ved UiT og medlem av Helix
Epigenetikk og psykisk helse
Noe som øker i omfang i dag, er psykiske lidelser hos unge. Spesielt «lette» psykiske lidelser som angst og depresjoner. Disse øker også på verdensbasis, og er en av de største grunnene til at folk blir uføre. Behandlingstilbudet som finnes i dag er mangelfullt, og i stedet for å behandle årsak er fokuset på symptomer.
Epigenetikk er tilpasning til miljø, og ofte ser man en sammenheng mellom et oppvekstmiljø med mye stress – dette kan komme av omsorgssvikt, mobbing eller andre sosiale faktorer – og utviklingen av psykiske lidelser senere i livet (1). De siste årene har det blitt forsket mye på hvorfor slike opplevelser fører til sykdom, selv etter barnet er blitt voksent og kommet seg vekk fra de negative oppvekstkårene. Svaret kan ligge i epigenetikken, og en «programmering» av kroppens stressystemer som gjør dem mer følsomme, noe som vedvarer inn i voksen alder (2,3). Denne programmeringen kan ligge i genene fra foreldre/besteforeldre/oldeforeldre, skje under svangerskapet eller oppstå på grunn av oppvekstmiljø (4).
I en studie på panikkangst så man at de pasientene som hadde virkning av behandling, også hadde en forandring i sin epigenetikk (5). Nettopp siden epigenetikk er tilpasning til miljø, ligger det her et stort potensiale til å kunne behandle disse sykdommene ved å endre på miljøfaktorer. For eksempel forskes det på hvordan kosthold kan være en regulerende faktor. Spesielt ved å se på tarmens mikrobiom og tarm-hjerne-aksen (6–8).
Kilder:
1. Bright, M. A., Knapp, C., Hinojosa, M. S., Alford, S. & Bonner, B. The Comorbidity of Physical, Mental, and Developmental Conditions Associated with Childhood Adversity: A Population Based Study. Matern. Child Health J. 20, 843–853 (2016).
2. Gudsnuk, K. & Champagne, F. A. Epigenetic influence of stress and the social environment. ILAR J. 53, 279–88 (2012).
3. Schwaiger, M. et al. Altered Stress-Induced Regulation of Genes in Monocytes in Adults with a History of Childhood Adversity. Neuropsychopharmacology 41, 1–11 (2016).
4. Lo, C.-L. L. & Zhou, F. C. Environmental alterations of epigenetics prior to the birth. Int. Rev. Neurobiol. 115, 1–49 (2014).
5. Ziegler, C. et al. MAOA gene hypomethylation in panic disorder-reversibility of an epigenetic risk pattern by psychotherapy. Transl. Psychiatry 6, e773 (2016).
6. Liu, X., Cao, S. & Zhang, X. Modulation of Gut Microbiota−Brain Axis by Probiotics, Prebiotics, and Diet. doi:10.1021/acs.jafc.5b02404
7. Jašarević, E., Rodgers, A. B. & Bale, T. L. A novel role for maternal stress and microbial transmission in early life programming and neurodevelopment. Neurobiol. Stress 1, 81–88 (2015).
8. O’ Mahony, S. M., Clarke, G., Dinan, T. G. & Cryan, J. F. Early Life Adversity and Brain Development: Is the Microbiome a Missing Piece of the Puzzle? Neuroscience (2015). doi:10.1016/j.neuroscience.2015.09.068