Biodrivstoff har de siste årene blitt kjent i det allmenne, blant annet ved å være et alternativ til tradisjonelle kilder til energi, slik som kull og olje. En av de desidert største verdiene, med Parisavtalen i ryggen, er at biodrivstoff kan føre til en reduksjon av klimagassutslipp og en økning av jobbmuligheter. I tillegg kan det bidra med økt energiuavhengighet hos avsidesliggende småbyer.
Det er estimert at plantebasert biodrivstoff per i dag bidrar med 10% av verdens energibehov. Tallet forventes å stige til 25% innen 2050. Basert på dette kan man anta at biodrivstoff vil bidra med å senke utslipp av karbon til et mer tolerabelt nivå. I tillegg til dette er biodrivstoff mye billigere enn tradisjonelt drivstoff. Prisen for biodrivstoff kombinert med den synkende oljeprisen kan bety at transportsektoren, som står for det største karbonutslippet på verdensbasis, etter hvert vil kunne benytte seg av en mer bærekraftig energikilde, nemlig biodrivstoff.
En årlig gjennomgang av antall jobber relatert til fornybar energi ble nylig gjennomført av IRENA(International Renewable Energy Agency). Der undersøkte de blant annet hvor mange jobber sektoren for biodrivstoff-energi bidrar med. Data publisert fra undersøkelsen viser at produksjon av «biofuel liquids», som i dette tilfellet referer til biodrivstoff som brukes i transport, gir rundt 1,7 mil jobber på verdensbasis.[1]
De mest omtalte biodrivstoff er såkalte andre generasjons biodrivstoff. Disse inkluderer etanol med sukker fra sukkerrør som utgangspunkt, og cellulose fra trær. Det komplekse og hardføre ligninet i trær er av lite verdi for oss og ved bruk av genteknologiske metoder kan man redusere prosentvis innhold av lignin i trær. Resultatet av dette vil være større utbytte av brukbar biomasse som deretter kan omdannes til biodrivstoff.
En av de negative sidene som ofte blir påpekt er landmasse og vannmengde som kommer av å opprettholde en pålitelig kilde til biomasse. Sikker adgang til en stabil vannkilde er derfor nødvendig, noe som kan utgjøre et problem i noen deler av verden. Det andre er å opprettholde store landbruksområder og samtidig øke areal etter hvert som behovet for mer biodrivstoff øker. Problemet blir da at man begynner å kultivere store landområder som tidligere hadde egne økosystemer. Disse økosystemene var i utgangspunktet med på å holde mengden karbon i sirkulasjon nede. Disse problemene kan imidlertid løses ved å bruke GMO, men det i seg selv åpner vei for andre problemer, blant annet stor skepsis i befolkningen ovenfor bruk av GMO.
Les hele artikkelen på:
http://www.nature.com/nbt/journal/v35/n10/full/nbt.3976.html#ref3
[1]https://www.irena.org/DocumentDownloads/Publications/IRENA_RE_Jobs_Annual_Review_2017.pdf